Styreleder i Miljøringen Randi Warland Kortegaard delte ut prisen til Erlend Sørmo
NGI - Sintef - Scanship - Lindum - VEAS - Vesar - DTU
Vinneren for 2024 ble VOW-prosjektet der prosjektgruppen består av Lindum, Scanship, VEAS og VESAR. NGI og Sintef har vært forskningspartnerne, sammen med DTU (Denmark) som gjorde en livsløpsanalyse av hele prosessen. Det var representant Erlend Sørmo fra NGI som tok imot prisen. Prosjektet ble også presentert under temamøtet, du kan lese mer her.
Komiteen mottok 4 sterke prosjektnominasjoner til prisen. Det ble meget tett kamp, men VOW-prosjektet stakk av med seieren. Komiteen begrunnet seieren med at prosjektet bidrar til økt kunnskap om nye materialer og metoder for rensing av forurenset grunn/grunnvann, kan replikeres og bidrar til at avfall blir produkter.
VOW-prosjektet har vist at man ved bruk av pyrolyse ved rensing av kloakkslam, dannes det restavfall (biokull) som kan benyttes som rensemedium for å rense forurenset grunnvann og jord.
Det er ikke ukjent at pyrolyse kan fjerne miljøgifter, som PFAS, PCB og dioksiner. Forskningen har vist at dette har meget god effekt på kloakkslam også. Videre kan kloakkslamkullet som dannes i prosessen, binde opp og fjerne nye og utfordrende miljøgifter fra forurenset jord eller vann. Disse prosessene og metodene bidrar dermed til å gjøre restavfallet til verdifulle restprodukter ved at man kan lage rene, biokullbaserte rensematerialer fra PFAS-forurenset kloakkslam, og bruke dem til å redusere PFAS-utlekking fra PFAS-forurenset jord med opp til 99%!
Prosjektet har beregnet at dersom man skulle lage biokull av alle 135 000 tonn/år av kloakkslam i Norge, skulle 60 kg PFAS bli ødelagt, og det resulterende biokullet kunne brukt til å binde opp og ufarliggjøre ytterligere 1500 kg PFAS.
Biokull lages ved å varme opp biomasse til 500-800 grader under begrenset oksygentilførsel. Karbonet i biokullet er stabilt i jord eller vann for tusenvis av år, og derved kan det bidra til å fjerne CO2 fra karbonkretsløpet og bidra til å dempe klimaendringene.
Dette kan bety en transformasjon for hele avfallsindustrien hvor slam ikke lenger betraktes som et avfall, men som en verdifull ressurs som kan hjelpe å løse utfordringer knyttet til både klima og miljøgifter.
Les mer i artikkelen som forklarer metoden nærmere.
Miljøringenprisen
Miljøringen ønsker å hedre prosjekter som kan løse en miljøfaglig utfordring på en innovativ, miljøvennlig, kostnadseffektiv, bærekraftig og/eller kvalitetsmessig bedre måte. Det vil være en fordel at prosjektet reduserer miljøfotavtrykket og/eller miljøbelastningen til en konkret oppgave eller tiltak. Den miljøfaglige problemstillingen kan være knyttet til løsninger innen
Det er en fordel at deler eller hele løsningen skal kunne gjentas og sikre en forbedring av det miljøfaglige arbeidet. I tillegg må minimum en deltaker i prosjektet være fra en medlemsbedrift. Prosjektet må være pågående eller ferdigstilt i løpet av det siste året.
Vinnerprosjektet vil få Miljøringenprisen (gullspade-statuett) samt 40000 kr, som tildeles en veldedig organisasjon som vinnerne selv får velge. Les mer om tidligere års vinnere her.
Det er styret i Miljøringen som kårer vinnerne og prisen ble delt ut på vinter-temamøtet i november 2024.